mandag 25. juli 2011




De siste dagene har vært helt forferdelige....
Selv om jeg (antagelig) ikke kjenner et eneste menneske
som var på Utøya den forferdelige ettermiddagen,
stikker det i hjertet...konstant!
I mitt hjerte! Tenk da hvordan alle de som
var på øya eller i Oslo føler det!
Alle pårørende, foreldre som har mistet sine barn,
og som har hjerter som er ødelagte for alltid....









Min kjære sier det går for mye inn på meg;
"Skru av TV'n, lukk igjen aviser, slutt å lese om det på nettet",
men jeg klarer ikke å la være,
jeg suger til meg alt det
som er skrevet, ser bilder,
videoer og nyheter hele tiden....
Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare må...



Jeg skur tiden tilbake tre døgn,
fredag 22. juli 2011:

Jeg og gutta mine setter oss i bilen,
klokken viser litt over tre på ettermiddagen.
Vi skal til Hvaler og kose oss.
Alle er vi ganske sultne, det nærmer seg middagstid.
Martin har ikke spist siden lunsjen, som han tok i
Møllergata i Oslo, like ved regjeringsbygget, i 11-tiden.
Derfor svinger vi nedom Lillestrøm for en matbit i farten.
Vi spiser, og kjører deretter ut på E6.

Like ved IKEA Furuset passerer det en sykebil
med blålys og sirener, den kommer fra Ahus, antar vi.
Ikke noe uvanlig med det, egentlig.
Klokken er litt over halv fire....

Martin har på radioen foran,
jeg sitter baki med Lillegutt.
Det bråker, det er en stor bil.
Jeg ser at radioen blir skrudd høyere foran,
og skjønner at det er en ekstra nyhetssending,
men jeg hører ikke stort mer pga bråket...
...før ordene BOMBE og Oslo!

Mangen nærmest vrenger seg med èn gang.
Og hjertet galloperer i brystet mitt.
Mange av mine venninner bor i Oslo,
jeg studerte der i 4 år.


Jeg melder mamma, ber de skru på TV'n. Klokka er rundt 15.50.
Jeg melder Nina, vet hun er i Oslo,
hun skulle ta det rolig i dag, håper hun har fulgt planen.
Det har hun.


Resten av den 1,5 timer lange turen
møter vi hauger med sykebiler og brannbiler,
til og med sendt fra Fredrikstad for å bistå Oslo.
Radioen er på hele tiden. Lillegutt blir urolig,
merker at det er noe.



Radioen er på hele veien til Hvaler.
Jeg nærmest løper ut av bilen og inn
i huset til mamma og de for å få sett TV-bilder.
Klokken er rundt 17.30.
Synet er helt uvirkelig!
Gater jeg kjenner godt er fyllt med glass,
det er kaostilstander i gatene,
folk går og gråter.
Snakker med sine nærmeste på mobilen.
Noen er såret og blodet fosser.....


Det brenner i en bygning,
og Lillegutt ser dette på TV'n.
"Vi må ringe Brannmann Sam", roper han.
Vi kan ikke annet enn å le - reality check!
Og så er øynene klistret til TV-skjermen igjen, også en reality check, desverre.




Vi er samtidig på nettet, har alle de største
avisenes nettutgaver oppe, samt Fredrikstad Blad. Og facebook.
Flere venner medgir at de er i god behold.
Jeg blir like lettet for hver eneste èn.


Jeg melder Marielle,
og sier jeg er veldig glad hun ikke er hjemme i dag.
Hun visste ingen ting da meldingen fra meg
kom og får selvsagt sjokk.


Plutselig står det også "Skyting på Utøya"
på nyhetsvarselet på TV2.
Mer får vi ikke vite..
...før vi ser på Fredrikstad Blads nettavis.
En mann som er på øya har vært i kontakt med dem,
og kan si at mange er skutt.
Det varer og rekker før vi ser mer om dette på TV,
Oslo er i fokus.



Men etter en stund skifter fokuset drastisk,
og vi får høre at tre er drept på øya.



Vi gjør alle et hopp i sofaen da ubekreftede
meldinger sier at det kan være rundt 25-30 døde.
Jeg løper inn på kjøkkenet til mamma og forteller.



De neste timene sitter vi benket foran TV'n og kan
overhode ikke forstå hva det er som skjer og
har skjedd....





Vi legger oss den natten, seint seint,
og da er 10 bekreftet døde på Øya....



...morgenen etter tar vi Lillegutt opp i senga,
leser litt og tøyser. Men tankene mine er
et annet sted hele tiden. Laptopen min
ligger i veska ved siden av sengen,
og til slutt bare må jeg ta den opp og slå den på.



Vi regner med at dødstallene har steget...
80 bekreftet døde på Utøya.
Igjen kan vi ikke forstå hva det er som har skjedd!!




I løpet av lørdagen leser jeg så mange sterke og
ufattelige fortellinger fra øya at jeg omtrent ikke vet hva
jeg skal si eller gjøre...



Vi tar oss en tur ut for å fokusere på noe annet,
det er absolutt nødvendig for Lillegutts del.
Men nå får vi se de første avisene...
...folkene rundt oss snakker om det,
til og med på det ene stedet hvor vi kjøper
oss is er det TV på plass med siste nytt.




Vi går hjem igjen.
Jeg har "holdt meg" helt til nå, men så kommer tårene....
Og da er det innmari godt å gråte.



Resten av dagen går igjen med til å følge med
på siste nytt, samt å se og å lese
enda flere hjerteskjærende fortellinger fra mareritt-øya.




Søndagen kommer og vi våkner igjen
til en dag hvor sorgen er i fokus.
Minnegudstjeneste som sendes på TV,
hjerteskjerende og høylytt gråting i kirken...
...det er svært tungt å høre på.




Jeg avkobler litt med å treffe en venninne jeg ikke
har sett på veldig lenge, samt å gå tur igjen.
Frisk luft er godt.




Vi drar hjem til huset vårt på landet...
Lillegutt gråter de siste 20 minuttene i bilen på vei hjem.
Han er sulten og trøtt, men hans største sorg
er at han ikke kan få lov til å se på Postmann Pat
når han kommer hjem, fordi det er leggetid.
Jeg stryker han over håret og nærmest smiler....
...kjære lille gutten min, som jeg er så heldig å ha!



Det er faktisk ganske deilig å komme hjem,
for vi har ikke TV... Men nett har vi,
og jeg må få med meg alt...



Den søndagskvelden leser jeg blant annet dette,
og jeg gråter meg i søvn den natten......



I dag har monsteret vist seg på TV...
...et monster som har gjort alt for mange
stive av skrekk, og altfor altfor mange
har mistet et barn....









BLI MED Å HOLDE HENDER:
VG-NETT - HOLD SAMMEN, HOLD HENDER!



Dette har vært, og er, dager vi alle skulle vært foruten...
Dager som skrives inn i historiebøkene som en av Norges aller, aller verste.

Det blir stille her inne en stund framover....
Av respekt for de avdøde og deres pårørende.



fredag 22. juli 2011







22.07.11


torsdag 21. juli 2011





I går hadde jeg besøk
av vakre Nina fra bloggen dill og dall og sånt!

Sååå utrolig koselig!



 





 

Før hun kom, lagde jeg og Lillegutt
skalldyrsalat og bringebærpai.
Her kommer paioppskriften,
som er mammas (såklart):




 




 





 






Smaker himmelsk!
Og kan varieres med hvilke bær/frukter
man liker.




Bilde tatt av meg, men med Ninas 60 mm.





Det var et veldig koselig besøk..
Praten handlet faktisk ganske så lite om blogging!
Erfaringer om livet, andre mennesker,
og barn var sentrale temaer.
Og her hadde vi mange av de samme meningene :)
Begge misliker vi sterkt både røyking og negative mennekser!




 







Som seg "hør og bør" (ved bloggtreff)
ble det også utvekslet gaver:




 





 
Nina fikk selvfølgelig stoff av meg!
(Eller av Lillegutt da.)









Og av henne fikk vi et flott budeiesøm-hjerte!
Ta en titt på butikken til Nina HER.




Nyydelige farger som Stine elsker!











onsdag 20. juli 2011


Det er generelt ganske så gøy
å være utenlands,
men en ting som er ekstra morsomt er å
kjøpe seg interiørblader i utlandet!

Interiøret viser seg å være ganske
så annerledes, mye på grunn av annet klima.
 I utenlandske interiørblader ser man at vi her i Norge
har en ganske så enkel og minimalistisk stil.

Jeg sier bare: hurra for maksimalismen ;)

Min inspirasjon er hentet fra to spanske interiørblader:

















Nordisk preg over denne terassen...






Og en herlig, søt lampe! Kunne godt tenkt meg denne i hvit:



Er å finne her!



Det samme gjelder forøvrig for moteblader
 og mammablader, det er også kult
å sjekke ut på ferie i utlandet :)

------

I dag får jeg besøk av en blogger!!!
Hun er en budeie uten melkekyr,
rå på symaskinen, men ingen syerske og
liker å fikse og ordne, dille og dalle...
Kan dere gjette hvem?





lørdag 16. juli 2011


fikk jeg meg en ny følgesvenn fra fotobag.no;
en herlig, herlig Kelly Moore-fotoveske.



Modell: Libby  Farge: grey


Ikke bare ser den ut som en vanlig, femining og lekker
veske, den har plass til alt en fotograferende småbarnsmamma trenger å
ha med seg, pluss litt til.



Laptop, kamera, lommebok, nøkler, mobil, beleiskift og klesskift til Lillegutt,
samt Lynet McQueen da selvsagt ;)


Materialet er vannavvisende,
ikke skinn, for det tåler ikke vann.
Innsiden har en knallfin lillafarge!












Vesken var et must på ferien til Spania!








Mitt Canon 1D mark II er et stort kamera
som trenger godt med plass for at jeg skal kunne
få det med meg.
Vesken har lang reim til å ha tvers over, over skulderen,
da trenger man ikke bære seg i hjel :)
Og den passer perfekt over vognen til Lillegutt:






Klikk på logoen for å komme til fotobag.no:


fredag 15. juli 2011



...er det alltid så gøy å se på naturen,
som ofte er veldig annerledes!

Naturen i Calpe, Spania,
 var selvsagt ganske så annerledes enn i Norge:



Utsikten fra huset vi leide!












 












Veldig spennende med ny natur!

onsdag 13. juli 2011


Når man er liten....
...virker alt så stort!










Husker du tilbake til da du var liten,
og alt rundt deg virket så uenderlig stort?




 
tirsdag 12. juli 2011



...var at vi fikk vært sammen med familien.
























mandag 11. juli 2011

...i Spania!



 

Hvis noen har lurt på hvorfor jeg verken har
publisert kommentarer her inne eller skrevet kommentarer
hos dere, så er det fordi jeg har vært på
deilige ferie med Lillegutt og hele min familie.





Deilig deilig, med 37 grader på det meste.
Det var gøy å oppdage at man har en liten gutt
som viser seg å være veldig glad i å bade,
svømme og hoppe fra kanten av bassenget,
og ikke minst; løøøøpe rundt på stranden i sin superkule UV-drakt!





Bonden, stakkar, måtte være hjemme og jobbe.

Og jobba har han, både på sin vanlige jobb
og her i huset. Nå har den stygge, mørkebrune
trappa vår blitt omgjort til en nydelig grå en,
pluss at kjøkkeninnredningen nærmer seg helt ferdig satt opp.
Bilder kommer!






Mange flere bilder fra ferien kommer også!
Det ble jo selvsagt litt shopping..
..trenger jeg si noe mer enn Zara Home??

Og det kommer også mange flere bilder fra Glansdagen!
Som jeg skrev i dette innlegget,
hadde jeg ikke mulighet til å fotografere på kvelden,
og det var jo fordi vi reiste til Spania tidlig tidlig søndag morgen...


De neste dagene skal jeg ta meg en SKIKKELIG bloggerunde!
Å være nesten helt uten nett i to uker
var jammen tøffe greier, hehe.




Følgere

Follow by email:

Innlegg verdt å besøke:

Søk i denne bloggen

Laster inn...

Translate

Fantastiske blogger: