torsdag 9. juni 2011



Jeg blogger mye om TING,
jeg er visst veldig glad i ting,
og det å omgi seg med vakre ting er noe
jeg liker og som gjør meg lykkelig, på et vis....




Men....
...når jeg leser blogger som
tenker jeg at alle disse tingene er null verdt,
i forhold til det å være så heldig å få lov til å bli mamma.
Mamma til et friskt barn...


Jeg er veldig glad for at jeg slipper å skrive om
noe så hjerteskjærende på min blogg...
...samtidig er jeg glad for at andre deler i en slik situasjon.
Jeg tror det er en fin bearbeidelse,
en slags terapi, å skrive om det. 


Bare tanken på å miste min kjære gutt,
og tanken på at han kan miste meg,
gjør meg livredd!

Jeg tror bare en mamma kan forstå noe sånt...




Så til dere alle:
ikke ta noe for gitt!

Det skal jeg selv prøve å ikke gjøre......
...selv om jeg blogger om uviktige ting!





10 kommentarer:

Røsslyng - Dikt for dagen sa...

Har lest og grine med gjennom bloggen hennar i det siste eg også... Berre trist! Men veldig godt at ho klarar å setja ord på det tragiske ho opplever! Og takk for viktig påminning:)

Amalie sa...

Enig. Ting er ting. Uviktig i forhold til liv.

Leste bare noen setninger på den bloggen og kjenner jeg at tårene presser på. Jeg kan ikke få sagt med ord hvor synd jeg synes på kommende mødre som opplever dette.

Etter å ha opplevd å miste, (i tidlig fase) setter jeg enda mer pris på hver dag med de fine, friske jentene mine.

Fint at du legger ut en tankevekker til oss.

Klem
Amalie

Høytrykk sa...

Jeg gråter også over det umenneskelige denne lille familien har opplevd. Livet er sårbart.

Cilipus sa...

Hei Stine !
Så sant alt du skriver. Og ting er uviktig i forhold til å miste noe kjært.
Jeg opplever jo dette tett i min jobb og har mange ganger grått både på jobb og hjemme.Jobben er tøff i perioder men får meg også til å sette ennå mer pris på mine 4 friske barn. Det er virkelig ikke en selvfølge å få friske barn.
Men derfor trenger jeg ennå mer de "uviktige tingene" i min hverdag. Det hadde vært utholdelig å dra alt det triste med hjem. Men det setter virkelig ting i perspektiv.
Klem

kjersti sa...

Er så preget av sorgen hennes jeg også, har grått og grått de siste dagene...
Blir ekstra sterkt når jeg selv er høygravid, dette skal jo bare ikke skje!
Alt annet blir liksom uvesentlig, og man vil bare kose sine små ekstra mye♥

KLEM

Signe sa...

Nei huff og huff, så utrolig trist å lese om lille Amélie Sofia! Det må være en ufattelig tøff tid for alle involverte...

Torsdagsklem fra meg

kjersti sa...

Hei igjen:)
Jeg blir heldigvis ikke mer bekymret for min egen graviditet, det er vel heller at jeg føler en stor urettferdighet for hva hun går gjennom akkurat nå...♥

KLEM

Mie fra Mies Mirakler sa...

Jeg er så enig så enig. Ingenting gjør meg så oppgitt som folk som klager over all verdens bagateller. Vi har så mye å takke for. Og barna, våre mirakler, de er den største gaven av alle. *♥*

Kikki sa...

Helt ufattelig trist og tragisk det den lille familien opplever. Kjenner meg så igjen i det du skriver, alt annet betyr ingenting, så lenge man har de man har kjær hos seg.

Camilla sa...

Enig med deg.. av og til tenkter jeg at tingene tar for mye tid og plass i livet mitt. Men samtidig, de er jo fiiine.. hihi For meg blir ihvertfall bloggingen og tja..tingene..en liten flukt i hverdagen, fra ting som kanskje ikke er så kjekt. En liten velfortjent pust i bakken. :-)

Følgere

Follow by email:

Innlegg verdt å besøke:

Søk i denne bloggen

Translate

Fantastiske blogger: