fredag 30. desember 2011
Først av alt:
tusen takk for deres varmende og trøstende
kommentarer!
Jeg har vært litt usikker på om jeg skal dele
hendelsen med dere, men etter tips fra Nadja om at
å skrive kan være til stor hjelp, deler jeg...
Pappa ville uansett at vi skulle snakke
om sykdommen, og ga meg lov til å dele
på bloggen om jeg ville.
Jeg er fortsatt i sjokk over hva som har skjedd,
og at det kunne gå så fort.
Men vår Lillegutt gjør at dagene ikke blir så altfor tunge allikevel...
Sola våres - som lever sitt vanlige liv som om nesten ingenting har skjedd...
19. november får vi beskjed om at pappa har kreft,
en hissig form med dårlige prognoser.
Jeg skriver innlegget "Pappa ringer på lørdag", få dager etter.
Vi avventer litt med å dra oppover til Trøndelag,
der han bor sammen med stemoren min.
Vi skyper eller snakker i telefonen daglig...
Pappa ønsker å behandles her på Østlandet,
for å være i nærheten av barna sine på 19, 27 og 29 år.
De får beskjed om at han skal få behandling på sykehuset
hvor Lillegutt ble født, og skal bo hos oss..
Men vet ikke når.
Jeg sender pappas julekalender oppover...
Men kun gavene fra 1. - 15. desember, med håp om at
de er her nede før den 15.
Torsdag ettermiddag den 15. desember kommer de hit til oss.
Pappa har kjørt den første biten selv..
Jeg ser en tydelig syk pappa,
gått ned mange kilo, dratt i ansiktet og krokrygget
på grunn av smertene i magen.
Du verden så godt det er å klemme ham!
Dagen etter ringer han til sykehuset for å
høre om noe snart settes i gang.
Han får da beskjed om at de ikke har kapasitet til å ta han i mot allikevel...
Helgen går og han blir gradvis verre..
Fra å spise litt middag torsdag kveld,
går han til å ikke orke noe som helst i løpet av helgen.
Men vi er sammen, vi prater, ser litt på håndball,
utfordrer oss på quiz, leker med Lillegutt,
innimellom de vonde og oppadgående smertene...
Mandag morgen, grytidlig,
gir jeg pappa en klem i døren og de setter seg
i bilen til Gardermoen og fly videre til Tondheim.
Jeg aner ikke at dette skal bli den siste gangen vi klemmer hverandre...
De har fått med seg julegaver oppover,
vi vet ikke om vi blir samlet den dagen...
Han får cellegift den mandagen,
den aller første kuren som skal gjentas 7 ganger i ukene framover.
Han blir sendt hjem og i dagene som følger
er ikke formen bra. Men det er vanskelig å si om det er cellegiften
som gjør formen dårlig eller hva det er...
I telefonen er han kort, det gjør vondt å snakke.
Det blir ikke noe julaften hos oss som planlagt,
og pappa er for syk til å få besøk av oss.
På julaften, i 15.45-tiden sender jeg en
melding oppover, først til pappa sin telefon,
deretter til stemoren min sin også.
"Skal vi skype om en halvtimes tid?"
Lillegutt var kledd i fin vest og slips,
klar til å snakke med bestefar og bestemor.
Jeg får svar av stemoren min om at de er på
vei til sykehuset..mer enn det aner jeg ikke.
Under julemddagen og åpningen av julegavene sitter jeg
med en stor klump i magen, og aner ikke hva som skjer i Trøndelag.
Jeg vil ha gavene fort unna, for hvem vet når jeg får en telefon
og hva som sies?
Stemoren min ringer til slutt,
de hadde kjørt til sykehuset i sykebil i all hast,
pappa har en betennelse i magen og er dehydrert..
Vi er på en måte lettet, og tenker at kanskje betennelsen
har forårsaket de sterke smertene, ikke selve kreften.
Vil antibiotika hjelpe han ut av smertehelvetet?
Han rakk akkurat å åpne kalendergave 24 før han ble veldig dårlig den dagen.
Men ingen julegaver...
1. juledag ringer stemoren min og forteller at han er blitt mye bedre...
Han som ikke engang hadde klart å drikke dagen før
har lyst på cola.
De skal være på sykehuset til over nyttår,
men legene vet ikke om han kan få neste cellegift på grunn av betennelsen.
Vi drar til min mamma og co
på Hvaler for å være der på juleselskapet dagen etter.
Det er godt vi ikke vet hva morgendagen bringer...
På morgenen 2. juledag ringer stemoren min...
Det er kritisk!
Han hadde blitt forsøkt operert den natten,
uten hell, og de hadde virkelig fått sett hvordan
det stod til i magen.
Det er ikke noe å gjøre...
...han ligger i respirator...
Jeg ringer brødrene mine,
vi kaster i oss litt mat og kaster oss i bilen...
Vi befinner oss 60 mil unna...
Plukker opp brødrene mine på veien,
og prøver å tenke klart..
Hvordan kommer vi oss raskest opp dit?
Mange veier er stengt, togene har problemer
og det er meldt storm.
Vi drar hjem til oss for litt pakking og ytterligere
planlegging...
Jeg er sint, frustrert og fortvilet på en gang...
Dette kan da ikke være noe som skjer i mitt liv?
Vi flyr til Trondheim,
og etter en god stund er vi framme..
Det er tungt, men allikevel godt,
å møte stemoren min og datteren hennes på sykehuset.
Vi vet ikke hva vi skal forvente, aner ikke hva som skjer.
Etter en stund kommer pappas lege,
vi blir geleidet inn på et møterom...
Han forteller om nattens hendelser,
om hvor vondt pappa har det...
Lillegutt er med og lytter, plutselig utbryter han:
"Har bestefar gnagsår, eller?"
Jeg kan ikke annet enn å le litt...
De neste setningene legen sier er helt ufattelige...
Det er ikke mer å gjøre...de vil slå av respiratoren.
Han holdes i live kun for vår del, slik at vi kan si farvel.
De vil slå av den samme kvelden....
Jeg og brødrene mine går inn og får se pappa.
Han ligger der i sengen, ledninger overalt...
Jeg kan ikke fatte at dette er pappa'n vår.
Og jeg kan ikke fatte at jeg for èn uke siden ga han en klem og han gikkk ut døren min...
Jeg og min kjære går inn litt seinere også,
og har med oss Lillegutt.
Lillegutt får si "hadet" inn i øret til bestefaren sin...
En veldig tung stund for et mammahjerte.
Jeg og stemoren min bestemmer oss for å
være sammen med pappa da han skal dø.
Jeg vil aldri, aldri glemme
synet av pappas hjerte som slutter å slå...
(Bildene er hentet fra en flott tur med pappa i Trøndelag i sommer)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg verdt å besøke:
-
Dette er mitt bidrag til "festlige tider" som er denne månedens tem... -
V i skal snart kjøpe benkeplater til kjøkkenet vårt, J eg vet det er mange som pusser opp/har pusset opp eller bygger/har bygd nytt hus,... -
Jul, jul, strålende jul....... Dette er mitt bidrag i utfordringen hos Norske Interiørblogger . ... -
Selv om høsten til tider kan være svært så mørk , er høsten en tid for innekos . Og når solen skinner, det er fyr i... -
Den 25. april starter jeg opp et fotokurs for nygbegynnere. Kurset hadde jeg for første gang for tre år siden, og noe... -
Flere har spurt hvordan man gjør dette med fotooverføring ved hjelp av trelim . Det er en lett og billig måte å overføre på, og ikke minst b... -
Lørdag 30. august, bryllup på gården DEL 2 Bildene tok vi rundt omkring på gården og festen holdt vi i den ene låven. Alle ...
Fantastiske blogger:
-
Hello world!for 7 måneder siden
-
-
-
-
-
Haz tus tramites de una forma Fácil y rápidafor 5 år siden
-
Hurra for norsk design!for 6 år siden
-
-
Decorate With Greens + Blues From Neptunefor 7 år siden
-
-
-
-
ME, ME CASHMEREfor 8 år siden
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
My Instagram Feedfor 11 år siden
-
77 kommentarer:
Tårene triller...
Jeg har vansker med å se tastaturet og finne de rett ordene...
Men vit at dette innlegget er så utrolig fint...og trist... på samme tid.
Du er den beste datteren din far kunne ha.
Så utrolig flott skrevet. Så gjennomtenkt og rørende.
Ta vare på de gode minnene...
Så trist at dette skulle skje med din kjære pappa, Stine...
Varm klem fra May Helen
Huff, dette var trist! Tårene mine renner, og jeg ber en bønn om trøst og styrke i disse tøffe dagene. Stor klem
Nå sitter jeg her med tårer i øynene Stine, fantastisk godt skrevet. Så fint at du vil dele, jeg har også troen på at det hjelper å skrive. Å dele det med andre.
Så godt at du har sønnen din, og at han har møtt og vært mye sammen med morfaren sin.
Nydelig bilde av morfar og barnebarn nederst!!
Tenker på deg og sender deg mange gode tanker!
Nyttårsklem fra størstepia
Tårer i øynene. Veldig sterkt å lese. Kondolerer.
Tårene triller for deg og pappaen din, Stine. Så ufattelig trist og uforståelig at du skal gjennom dette. Klemmer fra Mai
Å, Stine, nå renner tårene her... Jeg kan bare prøve å forestille meg hvor tøffe disse dagene må ha vært for dere... Det var godt dere fikk tatt farvel med ham, selv om han ikke var våken. Og så bra at Lillegutt fikk bli med å si ha det til bestefar...
Jeg tenker på deg og sender deg en stor, varm klem.
Kjære Stine tårene kommer fram i øynene, jeg blir så trist på dine vegne. Jeg leser i teksten at du er veldig glad i pappaen din, ta godt vare på minnene og gi dem videre til lillegutt. De beste ønsker for det nye året for deg og din kjære famili. Synes det er flott og trist å lese historien din.
Klem fra Annfrid
Tårene triller. Så ufattelig vondt og trist. Håper du vil finne trøst i gode minner og fine bilder av pappaen din. Tenker på deg. Klem
Kjaere, kjaere deg, Stine og alle dine som har det vondt og toefft naa! Jeg har ikke ord for hvor trist det var aa lese at din pappa hadde gaatt bort! Min aller dypeste medfoelelse til dere... Vaer sammen, minnes de fine stundene og GRAAT naar du har behov...
En god varm klem til deg og dine
Kjære Stine.
Takk for at du deler, det er så sterkt å lese at jeg har tårer i øynene. Det er så vondt, det vekker jo minner og. Jeg kjenner igjen sjokket, for meg var det som om jeg ikke klarte å reagere med det samme fordi det var for overveldende. I begravelsen klarte jeg ikke å gråte heller. Men jeg har gjort det siden, flere ganger, fordi det var så godt å ha ham her. Skulle ønske min pappa fikk møtt min mann og barna våre, ta vare på disse fine øyeblikkene dere hadde sammen! De er så fine å ha, og de har du bestandig <3 god klem fra meg
Kjære Stine <3
Så trist og rørande og sterkt og "flott" på ei og same tid <3
Tårene renn og eg klarer ikkje forestille meg i min villaste fantasi kordan det er å miste ein foreldre!
Eg føler med deg- det er sikkert og visst <3
Klem frå TanteB
Så utrolig trist og rørende å lese. Du er utrolig flink til å sette ord på det som har skjedd, og håper det også kan hjelpe deg på veien framover. Mange varme tanker fra meg.
nå triller tårene. Jeg har fulgt med på pappan dins sykdomen på bloggen, men har aldri rukket å kommentere før nå. Ord strekker ikke til, men tenker på deg!
Kjære Stine... Jeg sitter å leser, tårene renner. Har ikke ord, har bare lyst å gi deg en klem.
Tror det er viktig å skrive ned følelsene dine, det har alltid hjulpet meg i tider som er tunge.
Håper det nye året blir fint, selv om dere har mistet en viktig del i livet deres.
God klem fra meg
..Dette var virkelig tøft å lese..Jeg har klump i halsen, og tenker at det kan ramme hvem som helst..Denne krefttypen rammet en nær i vår familie også, og jeg så, uten å kunne gjøre noe hvor raskt det gikk..
Du er virkelig sterk som selv oppi dette klarer å samle ord og formidle følelser..Dette vil bare gjøre deg sterkere<3
Pappan deres lever videre gjennom dere..Gjennom likheter, minner og glede
Varm klem fra meg
Å, Stine....nå gråter jeg over dine ord. Føler med deg og dine. Så urettferdig livet er.
Stor klem fra meg.
Huff, kjære deg, Stine! Eg grin for deg og deko. Så vondt, vakkert, fint og ufattelig det var å lesa denne teksten. Du er jamen klok, reflektert og modig som deler!
sender tusen ♥ din veg!
Stor klem frå Lina
Kjære Stine!
Eg sit og gret..
Takk at du deler..
det er vondt å miste dei ein er så glad i..
eg fekk behalde mamma til ho var 71 og pappa til han var 83. Men alikevel er det store tap å miste sin nærmaste.. for meg var det viktig å dele og det gjorde godt å få tilbakemelding. Her er det eg skreiv då pappa døde: http://refleksjon-sigrid.blogspot.com/2010/02/ver-hja-meg.html
Eg tenkjer på deg og dine, godt dokke har kvarandre når dagane er vanskelege!
Stor klem
Tårefoss og hjertebrist! Stort og tøft av deg å dele, samtidig som det også sikkert kan være godt å lufte tankene og sette ord på følelsene. Bruk familien, vennene og bloggen for alt de er verdt, nyt de gode stundene og verdsett minnene.
Varme og gode klemmer fra Kristin
Her ble det vanskelig å lese, tårene ligger på lur. En trist og rørende historie, fra en flott datter til en flott far. Mannen min mistet sin mamma fort og uventet i januar, så jeg klarer til en viss grad å forstå hva du går igjennom akkurat nå.
Mange varme tanker fra meg til deg.
huff dette satt rett i hjertrota!så ufattelig trist,dere får finne trøst i hverandre:-)jeg tenker på deg:-)
Sterk lesning Stine, tårene triller her jeg sitter...
Takk for at du deler med oss,
og mine tanker går til deg og dine <3
Varme klemmer Karianne
kjære deg,
godt du har delt med oss. da vet vi hva du har vært igjennom. jeg synes dette var uendelig trist. tenker på deg og dine.
godt du kom frem før det var slutt.
gjem alle gode minner i hjertet og plukk dem frem midt i sorgen... det vet du din pappa også hadde satt pris på. du har han jo HELE TIDEN med deg, OG du er jo en del av ham.... husk det!
god natt til deg og dine.
klem TOVE
Dette er uendelig trist å lese.... Jeg føler med dere i sorgen...
HildeS.
Hei
Mange gode tanker og mange kondolanser sendes deg og dine. Jeg var i nesten din situasjon for 10 år siden. Min far fikk beskjed 21. desember at han hadde kreft og han døde 13.januar. Man skal aldri si at jeg vet hvordan du har det, men jeg føler litt på smerten nå.
Klem fra Anita
Å, kjære deg.
Du har skrevet så godt og ærlig om dette, men jeg blir helt tom for ord å gi deg annet enn; kondolerer <3
Tårene renner. Du er tøff som deler dette.
Tårene triller bare av å lese.. Forferdelig trist å miste noen man er glad i.. Føler med deg i sorgen. Ta vare på de gode minnene <3
varm klem
Det er så trist. Tenker på dere!
sitter her og gråter, gråter pga at du har måtte oppleve dette - du som jeg ikke kjenner, gråter pga at det kan skje med oss alle, vi vet aldri hvor lenge livet skal vare - hvor lenge vi eller våre kjære skal få lov til å være sammen!
Gråter pga at dette er en frykt som jeg stenger unna, så langt vekk som jeg klarer, pga at jeg bor så alt for langt unna - kan ikke bare sette meg i bilen og kjøre. Bor så alt for langt unna for å bare komme på besøk, stikke innom....Kanskje jeg også gråter pga at pappa reiste hjem alene midt i romjula pga at han ikke følte seg helt bra - og at de ikke finner ut av hvorfor han hoster uten stans - kanskje det er det som er med på at jeg føler på frykten om hva som kan hende...
Uansett om jeg kjenner deg eller ikke er jeg uendelig lei meg for at du måtte oppleve dette - kan virkelig ikke beskrive dette!! Jeg ønsker deg og dine et riktig godt nytt år og selv om det ikke begynner akkurat slik dere hadde tenkt - så er ikke alltid, anneledes så ille likevel. Åra går og minnene, de aller fleste og de aller beste minnene består for alltid!!
Oppi alt det triste er jeg veldig glad for at du fikk muligheten til å ta farvel, Stine. Og jeg tror at de som er mottakere for farvel mottar det og er tilstede i det. Sånn må det være. Jeg er helt sikker.
Jeg tror på å dele gleder så vel som sorger. Når man gjør seg sårbar gjør man seg samtidig åpen for å få støtte og omsorg. Vit at jeg tenker på deg og føler med deg. Den beste klemmen.
En utrolig sterk historie...
Jeg sitter med tårer i øynene og føler så veldig med deg Stine ♥
Livet er rett og slett urettferdig!
Sorgen VIL gjøre deg sterker - med tiden ♥
Ta vare på de gode minnene, de er GODE de:)
Ønsker deg alt godt i året som kommer, og en fin feiring av det nye året, så god som det går i en vanskelig tid ♥
Klem Line
Føler med deg og dine! Må føles ganske uvirkelig når alt går så fort.. Så fint at du har satt ord på det som har hendt den siste tiden. Ønsker deg et fint og minnerikt 2012.
varm klem
kjære Stine!
Jeg har ikke kommet inn på bloggen din før nå. Har bare fått sett overskriftene, og har hatt så lyst å skrive noe...
Det var vondt å lese det du skriver.
Du har min dypeste medfølelse.
Barn er en velsignelse i en slik stund.
Du er et nydelig menneske, er jeg sikker på, selv om jeg bare ser deg gjennom bloggen.
Ta vare på hverandre.
Varm klem fra kristina
Takk for at du deler :) utrolig rørende skrevet ! Ta vare på de gode minnene :) føler virkelig med deg og familien i denne tøffe tiden.
Klem
Tårene renner her også, vennen. Veldig trist og rørende å lese. Tusen takk som deler, det var sikkert tøft og godt på same tid.
God klem til deg og din familie frå Marianne
Det gikk så altfor altfor fort!
Min mamma var syk i 1 år og jeg følte at hun ble revet bort fra meg, men dette gikk bare så altfor fort. Håper du føler at det er hjelp i å skrive, slik som Nadja sier. Jeg kjenner hennes historie godt.
Tenner et lys her på St.Olavs i natt for din pappa.
Klem!
Å kjære deg. Nydelig skrevet, selv om det er en vond historie. Mange tanker til deg.
Jeg har også mistet pappaen min, jeg var 26 år. Det er over 11 år siden, og det vonde er borte. Jeg minnes pappa hver dag, og de gode stundene er i fokus. Av og til føler jeg at pappa er med meg fremdeles. Det er godt.
Føler med dere i sorgen, ta vare på hverandre.
du er sterk stine! men det er som om jeg kan føle smerten og sorgen din gjennom skjermen:(
da jeg giftet meg for snart 6 år siden var jeg så heldig å få ha besteforeldrene mine der, to som jeg var så inderlig glad i! de hadde vært reservere foreldre for meg og søsknene mine.
Besta hadde lenge vært dårlig, faktisk så dårlig at hun ikke var sikker på om hun kunne delta bryllupet mitt. Det har veldig tungt. Lite visste jeg at en ukes tid før bryllupet så fikk hun diagnosen magekreft, men familien min lot være å si noe da får å ikke var"ødelegge" feiringen. Bryllupet var helt fantastisk, og besta hadde fått permisjon fra sykehuset for å være på festen. Hun skulle nemlig operere ut kreften en uke senere.
Lite visste jeg at da jeg fulgte henne ut i bilen den kvelden, at det skulle bli siste gangen jeg snakket med mi kjære, kjære besta. Et par dager etterpå ringte mamma og sa at besta hadde kreft, og var så dårlig at vi måtte besøke henne på sykehuset. Jeg drøyde forlenge, og hun havnet i koma før jeg rakk å komme ut. kun 8 dager etter at jeg fulgte henne til bilen i bryllupet vårt, døde hun. Et menneske som hadde vært der hele livet mitt var nå borte før jeg rakk å tenke meg om... Det var det største sjokket. Vi samlet familien og dro på sykehuset fornp ta et siste farvel med henne. Jeg hadde laget et takkekort med bilde av meg og den nye ektefellen min og la det under uten hennes. Hun skulle ha det med seg graven.....
Senest denne uken, snart 7 år etter at hun døde, satt jeg på rommet mitt å gråt, da jeg fant noe som minnet meg om henne og som hadde hennes lukt.
Grunnen til at jeg skriver dette er vel fordi jeg opplever at det er godt å dele sorger og gleder med andre "likesinnede". Minnene og øyeblikkene forsvinner aldri. Og våre kjære er alltid med oss på en eller annen måte!
Jeg ønsker deg og familien din alt godt i det nye året selv om en viktig person ikke er der med dere lenger.
klem fra trollemor
Stor og varm klem til deg!
Kondolerer, ta vare på hverandre.
Dette er så vondt å lese, Stine. Helt ufattelig at du skulle miste pappaen din så tidlig og så fort. Tenker mye på deg om dagen og sender flere gode klemmer<3
Kjære Stine! Ble rørt til tårene da jeg leste om din kjære pappas bortgang. Det gikk altfor fort, men håper du finner trøst i det at han ikke måtte lide altfor lenge. Vanskelig å finne gode medfølende ord også i mitt eget språk, men håper du skjønner! Varme klemmer, PiPa
Uff, tårene triller her jeg sitter. For en gripende historie fra virkeligheten. Det er helt utenkelig for meg å skulle oppleve noe sånt. Dette setter ting i perspektiv. Det kan skje alle. Håper det hjelper å skrive om det. Tenker masse på deg. Klem fra Cecilie
Kjære Stine
Tenker stadig på deg om dagene....
Som så mange av de andre som skriver her renner tårene i strie strømmer når jeg leser dette innlegget; så sterkt og så vakkert skrevet.
Tenker også at du virkelig fikk visst pappa`n din hvor mye han betydde for deg gjennom alt du gjorde blant annet den nydelige adventskalenderen og de følelsesfylte blogginnleggene.
Skjønner at det skjærer i mammahjertet når lillegutt tar avskjed med bestefaren din; men uansett så flott at de fikk møte hverandre og så tenker jeg på alle de utrolig flotte bildene du har tatt av disse to karene sammen som betyr så mye for deg.
Min egen pappa døde dagen etter terminen til min førstefødte og noen få dager før han ble født.
Jeg synes det var så trist at disse to aldri fikk møte hverande, men har i ettertid valgt å glede meg over at pappa visste at jeg skulle ha barn og at det skulle bli en gutt som skulle hete August. Han var med nesten til målstreken.
Nyttårsaften er en spesiell dag og det blir sikkert litt malplassert med lyden av fyrverkei, fest og moro i den situasjonen dere er i.
Ønsker dere et så godt og positivt år som mulig ut fra omstendighetene.
Stor klem fra Kaspara
tårene triller, kondolerer,
dette gikk så altfor fort, så utrolig trist at du og dere har mistet pappaen deres.
Du er utrolig flink til å skrive, mine tanker går til dere.
Klem Hilde
Dette var fryktelig vondt å lese, jeg hadde virkelig håpet at dere skulle få lengre tid sammen, det er nesten uvirkelig at det kan gå så fort. Sender deg og din familie mange varme tanker i en tung tid.
Kjære, kjære Stine. Det er så ufattelig hjerteskjærende og uretferdig og vondt. Er så utrolig lei meg at dere måtte oppleve det. En stor stor klem fra meg til deg. Og til lillegutt, så klart.
♥♥♥
Du skriver vakkert, det er vondt å lese.
Jeg tenker på deg og sender varme klemmer!
Kjære Stine
Så trist å lese om pappa'n din. Jeg føler virkelig med deg. Har selv mistet begge mine foreldre i kreft, den ene plagdes i over ett år, mens den andre døde i løpet av fjorten dager. Jeg rakk aldri fram til min mors død, men satt hos min far da han døde.
Du skriver vakkert, men som "GodTid" skriver; det er vondt å lese.
Kondolanse og varme klemmer!
Kjære Stine!
Ufattelig trist å lese om tapet av pappaen din.
Sender deg mange gode tanker og varme klemmer.
Jeg mistet pappa da jeg var 16 år.
Savner han enda, mange år etter...
Og vet du, vi skal ha dem med oss videre i livet.
I minnene og i hjertet. ♥
God klem, til trøst fra meg.
Føler med deg og dine! Kondolanser!
Har tenkt mye på deg i romjula, og på hvor vondt dette må være... Stor klem.
Ord blir fattige.
Tårne renner for deg og dine.
Kondolerer!!
Jeg greier ikke annet enn selv å gråte da jeg leser dine ord. I oktober sto jeg ved min morfar da han døde, og det føltes så uvirkelig. Allikevel var han en gammel mann og visste nok at hans tid snart ville komme. Det føles så vondt å lese dine ord. Du og jeg er like gamle og jeg kan bare forestille meg hvorda det hadde vært å si farvel til pappa nå. Det er som jeg skrev til deg på face, ord blir så knappe en slik stund. Mine varmeste tanker går til deg, Stine! Jeg har tenkt på deg hver dag etter jeg leste om at pappaen din hadde gått bort. De varmeste klemmer kommer fra meg!!!!
Klem Nina
Dette gikk så alt for fort. Du skriver utrolig fint og det er tungt å lese.
Sender masse varme tanker over til deg, Stine!
Ønsker alt godt for deg og dine i 2012.
Klem
-Amalie
Uff, så trist! Så utrolig fort det gikk. Du skriver utrolig flott og beskrivende, får tårer i øynene her jeg sitter. Sender deg og dine mange varme tanker og alt godt for det nye året. Klem
Å, herregud, utrolig trist. Kondolerer så mye!
Veldig fint skrevet, ble helt på gråten av å lese dette. Gode ønsker til deg og din familie i tiden framover.
De varmeste tanker til deg i sorgen.. En pappa som din hadde jeg også. En som var alt for barnebarna sine. Som leste eventyr,tok de med på tur,og som koste seg med de på fanget. En umistelig pappa.. Min store sorg var at jeg var 3 måneder på vei med hans siste barnebarn da han døde,og han aldri fikke treffe lillemor.
Ta vare på alle gode minner! Klem..
Tårene bare triller.
Tenker på deg.
Varm klem fra Dina.
*klump i halsen og tårer i øynene*
Du skriver så godt, og så virkelig, og det er så vondt å lese.
Jeg beklager sorgen. ♥
"Vi lånte deg bare.
Ethvert lån
må betales.
Vi betaler med savn."
(Etter Erik Bystad)
Ufattelig trist å lese om tapet av pappaen din, sitter her go gråter:(
Sender deg mange gode tanker og varme klemmer.
tårene mine triller etter å ha lest! kondolerer så mye, og sender over mange varme klemmer...
Stine, jeg kom innom bloggen din for å ønske deg godt nyttår, og så leser jeg dette. Hvor inderlig vondt det var å høre at du mistet pappaen din. Han hørtes ut som en fantastisk mann og å miste en av sine kjære må være det vondeste en opplever. Jeg sender deg mine varmeste klemmer og tanker og håper at du og familien din har det bra (etter omstendighetene). Tårene mine triller ennå etter å ha lest dette. Stine, jeg håper dagene dine framover blir bedre og bedre.
Klem
Klem fra nordnorge, jeg tenker du er ufattelig sterk, har sterke rundt deg o gode minner om, med og fra din far!
KLem Anna
Kjære deg. Jeg kan aldri forstå den smerten du har vært gjennom, og selv om jeg ikke kjenner deg, så skal du vite at jeg tenker på deg. Tårene triller her jeg sitter. Sender deg en varm klem..! Ta vare på de gode minnene <3
Nei nei.. Sitter her med tårer i øynene selv, og vet ikke hva jeg skal si.. Det er vanskelig å si noe til dette, og kondolerer er et så upersonlig ord.
Ta godt vare på hverandre i tiden fremover nå, og nyt og se gleden til lillegutt. Barna er så store hjertegleder når de nære blir syke og borte. Måtte jo smile midt i tårene selv da jeg leste setningen om gnagsår. Det er lov å smile i sorg, og det er viktig å kunne både smile, le og gråte på samme tid over gode minner.
Sender deg og familien varme tanker. :)
Kom over bloggen din tilfeldig ved å søke på livet på landet. Må bare si kondolerer på det sterkeste. Jeg og min kone opplevde å miste hennes far og min svigerfar ved lungekreft på omtrent samme måte ved julen for 2 år siden. Det verste er at han fikk vite at han skulle bli bestefar men fikk aldri opplevd det selv. Sånt som dette gjør ufattelig vondt og tar langt tid å leges. Sender deg og dine mine varmeste tanker og tenkt på at dine fars minner lever videre i din sønn.
kondolerer til deg og dine, dette ble en tårevåt start på fredagen. Livet er så urettferdig, men samtidig er det jammen godt at vi ikke veit kva morgendagen bringer.
Ta godt vare på hverandre i tida fremover, ver i lag med dine nermeste.
Og din kjære pappa vil alltid være med deg, i hjertet ditt :)
klem fra Henriette
Der trilla tårene mine ja!!! Va skikkelig hjerteskjærende og lese.
Sende masse varme og gode tenker til dere <3
Nei huff nå må jeg gråte litt også:-( jeg opplevde noe lignende i oktober, da døde min kjære bestefar, av kreft mens vi satt rundt han og holdt på han. Godt og vondt på samme tid å være der. Kommer aldri til å glemme synet av hans siste åndedrag, livet som slapp taket. Men finner trøst i at vi var der for han. Jeg veg han satt pris på det, det var det han ville. La oss håpe våre kjære befinner seg på et bedre sted:-)
Klem til deg
Dette var veldig vondt å lese. Varme klemmer til deg ♡♡
Kjære Stine, tårene mine renner her... Dette var sterkt!! Livet er ikke å forstå seg på, og ord blir fattige. KLEM!!!!
Dette var fryktelig vondt å lese! Tårne bare triller for deg og dine! Sender det mange varme tanker!
Kjære kjære Stinemor... jeg har ikke ord for hvordan jeg skal utrykke meg.. jeg vet så alt for godt hvprdan du har det.. mistet jo min pappa også for kreften, i 2006.. har så mye jeg vil si til deg, men jeg mangler ord... bare vit at jeg tenker på deg og dine og føler så utrolig med dere... stor klem fra Matilde....
Har lest dette innlegget (og de andre) flere ginger både før og etter pappsen min døde. Kjenne meg så igjen i flere av beskrivelsane dine. Det gjør så ufattelig vondt. Blir det nogen gong bedre?
Har skreve ett innlegg som eg lure på om eg ska posta. E litt skummelt, men tenke at det vil sikkert følas godt o.
Klem
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du legger igjen noen ord!
Dersom du har et spørsmål, send meg gjerne en mail.
Adressen finner du i høyre kolonne.
♥