torsdag 12. januar 2012





Det er vel egentlig det ordet jeg tenker aller mest på nå,
i etterkant av pappas død.


Jeg kan fortsatt ikke fatte at det har skjedd,
selv om jeg satt der ved siden av ham da han døde,
og jeg faktisk så det med mine egne øyne...



I dag er det nøyaktig ett år siden pappa ringte meg og fortalte at farmoren min var død.
Begge to dør innenfor det samme året.
2011.
Meningsløst.
92 år gamle farmor og 51 år gamle pappa...








I dag er det også èn uke siden pappas bisettelse.
Det var en flott seremoni!
Nydelige, lysegrønne buketter og kranser.
Et eget lite lysegrønt hjerte fra Lillegutt.
Før klokkene ringte i kirketårnet
ble "Gje meg handa di ven" spilt over høyttalerene.






Lillegutt klarte seg så fint...
Gråt skikkelig noen ganger, ikke rart med så mange
triste familiemedlemmer.
Tente lys for bestefaren sin,
la en liten kaninbamse på kisten,
sammen med en rose.








Mange spør hvordan det går med meg.
Det går jo greit, jeg har mitt hjerteplaster i Lillegutt..
...og Bonden som samtalepartner i tillegg til å være kjæreste.
Vi gjør vanlige ting..

Men tankene er stadig vekk hos pappa.
Den siste tiden på sykehuset tenker jeg aller mest på.









Jeg merker at jeg setter så uendelig stor pris på
mine to gutters hjerteslag...








34 kommentarer:

Sissel sa...

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg, Stine. Det er så trist, så trist- og som du selv sier; så ufattelig meningsløst! Sender deg mange varme klemmer og tanker.

Veronica sa...

Huff, Stine... Det ER meningsløst. Veldig trist å lese om din modige og flotte pappa.. Ser ut som dere hadde en vakker begravelse.
Husker han var med i den første fotokonkurransen på Øyeblikk med et nydelig bilde. Skjønner hvor du har foto-interessen fra :)
Håper det går bra med dere i denne tunge tiden..
Mange tanker og klemmer fra meg

Anonym sa...

Huff, kjære deg. Nå feller jeg en tåre.
Så trist og så meningsløst. Miste sine to
nærmeste sånn og på samme året.
Føler med deg, vennen...

Får vondt av gutten din som også måtte
ta farvel med bestefaren sin så alt for tidlig.
:(

Sender deg mange klemmer...
..og tenker på deg!

Unknown sa...

Så fint innlegg Stine.
Sender deg mange gode tanker, blir rørt her...
Ta godt vare på de gode minnene og lag mange nye fine minner <3
Pappan din ville vært så stolt av deg.
Goood klem til deg!

Dronninghuset sa...

Aller kjæreste deg,
har tenkt så masse masse på deg disse dagene. så vakre bilder du har lagt ut. nydelig og rørende med bamse fra lillegutt...
heldig at du var der da pappaen din døde. hørselsansen er den siste sansen som går, har jeg hørt, så gode ting dere visket, sa, ble kan hende oppfattet av pappaen din selv om han ikke klarte uttrykke det? han registrerte sikkert at dere var der. kom bare til å tenke på dette.

å miste sine så ung er meningsløst ja. men kos deg med dine kjære masse masse nå fremover og nyt alle gode minner om en fantastisk pappa...
TA EN DAG OM GANGEN... GLEDEN VIL KOMME TILBAKE og en tid også vandre sammen med sorgen.
pappa vil du alltid ha med deg, vet du....

varm klem TOVE

KROnPRINSESSENE sa...

Med tårer i øynene over det forseggjorte, flotte innlegget, ønsker jeg å sende varme tanker til deg :)
La minnene leve i hjertet og del dem med dine...
Nydelig, avsluttende ord du deler.
Klem May Helen

Høytrykk sa...

Å, kjære Stine... Jeg har tenkt så masse på deg den siste uken. For et vakkert innlegg du har skrevet... Vakkert og så uendelig trist. Jeg måtte felle noen tårer nå. Sug til deg alle gleder det fine hjerteplasteret ditt gir deg. Du fortjener så mange solglimt du kan få fremover!
Mange klemmer fra meg til deg.

GodTid sa...

Klump i halsen og tårer i øynene. Du beskriver alt så vakkert og så forferdelig trist. Tenker på deg og sender mange varme klemmer!

Signe sa...

Godt å høre at det ble en fin bisettelse og at du har fine folk rundt deg nå i denne vanskelige tiden...

*klem*

Katrine sa...

Jeg sender deg gode tanker. Det er ikke annet å si enn at noen ganger er livet meningsløst. Jeg ser og leser at pappaen din var en flott mann og god pappa. Jeg gråter, og ser på vakre bilder fra noe av det tristeste som finnes. Begravelse. Lillegutt med en liten bamse. Nydelig. Til minne om en flott morfar. Nyt de to hjertene du har i nærheten av deg hele tiden. Ta vare på deg selv.

Inger Johanne sa...

Så fint innlegg, Stine! Kjenner på sorga di!
Godt du har gode hjerteplaster rundt deg! Sender hjertevarme og gode klemmar til deg!

designhund sa...

ja, Stine. Jeg har også tenkt mye på deg.
Du som har mistet den hjertevarme, unge pappan din.
Det setter meg så tilbake i tid…Erica hadde ferskenfarget hjerte til sin bestefar…Emmet lå i magen. Det var en fryktelig tøff tid.
Det var da jeg skulle være så sterk, sterk på en feil måte.
Det er du som er sterk, som er så åpen om sorgen. Det er vondt, men bra.
Ingen ord for hvor tungt du har det nå, og savnet vil alltid være der selv om dagene blir litt lettere om litt.
god klem fra meg.

Livets drøm/Eva Elisabeth sa...

Sender deg en veldig god klem...

Bringen Blomster sa...

Huff.. sist jeg var inne her på bloggen din leste jeg at din far hadde fått beskjed om kreften, og nå er han borte.. Så ufattelig trist. Flotte bilder du har av din far, godt å ha slike minner.

Anonym sa...

kondolerer...mistet pappan min for gasnke nøyaktig 2 år siden...han ble 67. Så vondt og så meningsløst. Trøsteklem.

Annfrid sa...

Ønsker deg alt godt, ta vare på de gode minnene du har sammen med pappaen din. Og del dem med din lille gutt. Nyt de fien øyeblikken og la dem gi deg styrke til å bære sorgen.

En stor klem til DEG

MøbelPøbel sa...

Så trist..men samtidig så vakre bilder<3
Godt at du har guttene dine i denne tiden..
Ta tiden til hjelp..
Varm klem fra meg<3

Lidyll sa...

Kjære stine-mor!
Jeg tenker på deg..stadig vekk faktisk....jeg tenker på allt det tøffe du har måttet tåle...miste en så flott og ung pappa..det er forferdelig trist...

...men stine, du er sterk...og du er flott..og det at du deler nå midt i sorgen sier så utrolig mye om deg...du er en hjertegod og varm person...man kan ikke unngå og bli glad i deg*smile*

Så jeg tenker på deg og dine, og håper noen små varme ord kan gi bittebittelitt trøst i en tung tid...Stine, jeg tenker på deg....

Klemmer fra meg

Unknown sa...

Skjønner deg så godt, kan nesten ikke fatte enda at min pappa døde for 1,5 år siden. Vi satt også ved hans side da han døde... Dagen etter hans begravelse døde min mormor.
Det er veldig tungt å gå videre, men hverdagene blir enklere selv om det ikke går en eneste dag uten at jeg fortsatt tenker på han.

Klem

ELLEMELL sa...

det var et flott innlegg stine:)
fortsatt mange fin etanker til deg:)
varm klem fra ellemell

Mie fra Mies Mirakler sa...

Du klarer å beskrive det ubeskrivelige så godt, trist men samtidig vakkert. Din far var heldig som hadde så mye kjærlighet rundt seg. ♥ Glad du har guttene dine til støtte og trøst gjennom den første tunge sorgen. Med omsorg blir den lettere å bære etterhvert, og det uutholdelige blir litt mer utholdelig. Minnene lever og det er godt og vondt på samme tid. *fred over minnet* *♥*

Karlotte sa...

Kjære Stine, skulle bare innom bloggen din for å lese litt. En stund siden jeg har vært innom deg. Så utrolig trist å lese om pappaen din. Det er ekstra vanskelig å være så langt unna når slike dyptgripende og alvorlige ting skjer. Ord blir fattige her, men føler virkelig med deg. Klem fra Karlotte.

Banebakken sa...

Vakkert innlegg,
så vakkert
- og så veldig trist.
Ord blir fattige, Stine.
Så godt du har gutta dine,
de beste hjerteplaster.

Jeg tenker mye på deg!

God klem,
Maria.

Camilla Wedel Sivertsen sa...

Jeg har så svært ved at finde ord, men jeg har tænkt rigtig meget på dig siden dit første indlæg om din far. Dine billeder røre mig uendelig dybt.
Må 2012 blive et år hvor solen atter vil skinne på dig!
Kærlig hilsen og alverdens tanker herfra Camilla

Kaspara sa...

Kjære Stine
Skjønner godt følelsen av meningsløshet, for hva er meningen i at en mann i sin beste alder forlater livet. Det er lettere å forsone seg med døden i forhold til et menneske som har levd et langt liv. Visst savner man akkurat det mennesket og det er vemodig å ikke ha det rundt seg mer, men det er mer naturens gang. Å dø når man er i starten av 50-årene er klart mer naturstridig.
Bisettelsen hørtes så vakker ut og blomstene var helt skjønne, også hjertet fra Lillegutt da...
Så himla godt at du har han i livet ditt og bonden.
Enig med Tone over her; du er sterk som er så åpen om sorgen. Det er nok den sunneste og beste måten å komme videre på. Pappa døde som en gammel mann, men det var trist å ikke ha han der i livet lengre og natureligvis en sorg det og. Jeg var som Tone; "supersterk" og klarte dårlig vise følesler. I ettertid ser jeg jo at det er en svakhet og ikke styrke.
Tenker på deg og håper at du innimellom føler streif av lys og glede opp i alt det triste.
Klemmer fra Kaspara

Svenngården sa...

Hei Stine.

Har tenkt mye på deg i det siste. Bloggvenner er venner det også :)
Håper det går bra med dere. Jeg synes så uendelig synd på dere, men er så glad for at du har lillegutt og mannen.
Du er tøff som deler.

God klem
-Amalie

s h i n e d e s i g n sa...

Varme tanker sendes deg, kjære bloggvenn.

Marika sa...

Sukk... Tenker på deg i en travel hverdag <3

Anette sa...

Uff,så trist:( Et veldig fint innlegg <3

nadja sa...

jeg tror det er det eneste ordet du kan bruke. det eneste som passer seg. fullstending meningløst.
stor stor klem til deg, du vet jeg tenker på deg.

Randi sa...

♥ Sikker på at det var en fin og verdig begravelse, Nydelige blomster! Tenker på deg!

Alven sa...

Ufattelig trist og meningsløst :-( Mine tanker går til deg og dine.

Ta vare på øyeblikkene :-)

Ingvild B sa...

Så foferdelig trist!
Kondolerer ♥

Min Lykke sa...

Kjære Stine, så trist og meningsløst som du selv sier! Utrolig trist og rørende innlegg men også en vakker avskjed med en mann som tydeligvis er høyt elsket og dypt savnet.
Tårene triller for dere alle!
Mange klemmer fra Kristin

Følgere

Innlegg verdt å besøke:

Søk i denne bloggen

Translate

Fantastiske blogger: