torsdag 17. november 2011






...kommer vi aldri til å glemme.







Jeg og min kjære hadde nettopp stått opp,
klokken viste ca 06.30. Han skulle på jobb,
jeg på skolen, siste året på lærerutdanningen.



Telefonen til min kjære ringer mens han er på badet,
og jeg skjønner raskt at dette er ingen vanlig telefonsamtale.
Med tankte på tidspunktet, men spesielt på måten
min kjære reagerer på hva som blir sagt.

Jeg skjønner fort at det er noe alvorlig...







Magen vrenger seg da jeg hører ord som
"Ullevål" og "Jeg tar en taxi",
og ansiktet hans er så bleikt som jeg aldri før har sett det.


Han legger på, og jeg aner ikke hva jeg snart skal få høre.



Tre små ord:
"Even er død"












Min kjæres to år yngre bror døde i en ulykke...
...kun noen dager før sin 24-årsdag.






Vi har fortalt Lillegutt mye om onkel Even,
men det er såklart vanskelig å forstå hva død betyr.
Allikevel har han skjønt litt, for da vi pratet i morges utbrøt han med trist stemme:
"Onkel Even kan ikke spise kake".








Verden ble snudd opp ned den dagen,
og vi vet med sikkerhet at livet aldri blir det samme...

Vi har lært oss å sette pris på livet på en annen måte,
og vi vet at livet er så altfor skjørt.



Jeg går hele tiden og venter på den neste telefonen....







(Alle bildene er tatt nå i kveld, på kirkegården.)




49 kommentarer:

Tove `blogg verden sa...

Huff så utrulig trist innlegg med vakre bilder!!!Fikk tårer i øynene jeg.....Bare å ta vare på hverandre, for vi vet ikke hvordan morgendagen blir.....
klem Tove

Kari Anne sa...

gode gode Lillegutt . . . deilig med små barn som får en til å smile selv når man er trist . . . har tenkt på dere i dag.

Størstepia sa...

For et fantastisk rørende innlegg Stine!
Fikk tårer i øynene her jeg satt, og bildene var fantastiske!
Det går aldri an å tenke seg at en slik telefon kommer, og når det først har skjedd går det aldri an å glemme.
Så flott at dere snakker mye om han til lillegutt, det er en flott måte å lære barn om hvor skjørt livet er...
God klem fra størstepia

Mai sa...

Sender varme tanker din vei, Stine... Det er så trist å høre historien, selv om jeg har hørt den før.

Spjelkis sa...

Rørende å lese din historie. Fikk selv beskjed i dag om at en god kollega tapte kampen mot kreften. Fortsett å ta vare på hverandre, og nyt hver øyeblikk !

Marianne sa...

Huff, hva skal man si....
Veldig fine bilder til en vanvittig trist tekst var det hvertfall..
Alle har vel godt av å bli minnet på å ta vare på det en har, men en så brå og grusom hendelse unner man selvsagt ingen.
Fine fine EA som skjønner så mye oppi det hele, de ordene kom rett fra hjertet hvertfall!

Har en drøm... sa...

Kjære deg, jeg fikk grøsninger når jeg leste dette... Så utrolig urettferdig og forferdelig!
Det må ha vært veldig tøft for din kjære ♥

Kjempeflotte bilder fra kirkegården, og flinke er dere som forteller lille om Onkel Even, selv om han kanskje er for liten til og forstå...:)

Tenker masse på dere i kveld, og sender en ekstra stor klem ♥

Marianne på landet sa...

Sterkt innlegg med veldig fengende bilder som fikk tårene frem i øynene.
Slike ting får en virkelig til å sette pris på tiden en får sammen med de en er glad i.
Fryktelig sårt å miste noen en er glad i, og kanskje enda sårere når de forsvinner så brått, uten forvarsel...

Villavoni sa...

Triste, men nydelige bilder til en utrolig trist historie. Livet er så skjørt. Vi skulle vært flinkere til å ta vare på øyeblikket her og nå, og ikke lengte etter alt som skal bli så bra i fremtiden.

Lidyll sa...

HUff og huff, vennen!
...sånt noe er forferdelig trist!

Et nydelig innlegg til minne!
...jeg sender deg og dine mange varme tanker!


Stooor klem til deg

Stine Antonies Bazar sa...

Varme tanker fra oss til dere, Stine <3

Lillekatt sa...

Så fint skrevet, Stine! Husker den dagen godt selv.... Livet blir fort snudd opp ned ja, ingen tvil om det. Men enda godt lillegutt får høre om den fine onkelen han aldri fikk møte!

Varme tanker til dere alle sammen!

God klem fra meg♥

LA BELLA VITA sa...

Tårer i øynene og gåsehud!! Med de fantastiske bildene ble det et utrolig rørende innlegg. Livet kan være så utrolig urettferdig!!
Massevis av varme tanker til dere ♥

Klem ♥

Fru Jacobsen - Mitt herlige mammaliv sa...

Så utrolig flotte bilder :) Men huff, så trist lesing, det er liksom ikke noen mening med at noen skal bli revet vekk fra oss så alt for tidlig. Det er på en måte greit med de elsdte, da de er mettet på livet og klare til å gå, men unge mennesker er det urettferdig å miste.

Mamma Tamo sa...

Så utrolig trist historie... får tårer i øynene . Stor klem

Mathildes skatter... sa...

Ja, livet er skjørt. Og brutalt. Og til tider vanskelig å forstå. Synes det er så fint at lillegutt har et forhold til onkel Even. Hos oss er det søsteren til mannen som er borte. Hun het Hilde og Mathilde er oppkalt etter henne. Det er rart hvordan barn ser på at noen er borte. Ikke rart de synes det er vanskelig å forstå at noen er død, synes det er vanskelig selv. Helt utrolig nydelige bilder du har tatt. Masse gode tanker til dere og en stor klem.
Og du, du trenger ikke å få flere slike telefoner.

Tryllehuset sa...

Så trist...så urettferdig...

VArme tanker til dere! <3

Kathrine

KROnPRINSESSENE sa...

Dette var gripende lesing...
Og bildene må være de fineste jeg har sett fra en kirkegård.
Takk for at du deler.
Teksten river meg langt inni hjerterota...
Mine tanker går til dere.
Klem May Helen

jordbærpiken sa...

Så forferdelig trist å miste en bror. Alle gode tanker til dere! KLEM!

Cilipus sa...

Livet er så skjørt !
Varme tanker til dere på denne dagen .
Klem

kristin sa...

Dette var et flott innlegg, Stine! Flotte, stemningsfulle bilder og fine ord.. Alle vi som kjente Even husker nok denne dagen og hvordan vi mottok budskapet. Det var og er fremdeles uvirkelig... Man tenker at han bare er bortreist en stund.. Varme klemmer til deg og resten av familien:)

Love + vegetables sa...

eeehh. det første bildet, det fikk meg til å gråte.
det var krutt, stine.


og - gode tanker og klemmer til dere, på en trist dag.

*maria/zoopayne

Høytrykk sa...

Et gripende innlegg, Stine... Jeg kan ikke forestille meg en gang hvor grusomt det måtte være å få en sånn beskjed... Vakre bilder du har tatt. Klem til deg!

Veronica sa...

Føler med dere. Jeg mistet selv min lillebror for 4 år siden, nå i slutten av november. Han ble 19. Livet kan føles veldig urettferdig noen ganger. Men livet går også videre og vi lærer å LEVE med sorgen og savnet.
Vakre kirkegårdsbilder og rørende tekst<3 klem fra meg

Hildemor sa...

Et flott og gripende innlegg,
og nydelige bilder, mine tanker går til dere.
Klem Hilde

mali-mo sa...

Føler med deg i tapet av din bror.

Selv om man har med seg minnene, fra de dagene og det livet som var, er jo savnet og tapet med en det også. Jeg vet hvordan det er å sørge, og å savne noen.

Sender deg en stor god klem!

Fabelaktig sa...

For ett vondt, sårt, vakkert og ærlig innlegg! Jeg kan ikke fatte hvordan dere har hatt det og hvordan dere har det.

Sterk historeie du deler.

Klemmer!

top of the moon sa...

Et utrolig sterkt innlegg! Sitter med klump i halsen og det er fordi jeg vet akkurat hvordan dere har det..... Nydelige bilder du har tatt!

Lina sa...

Åhh, eg fekk både frysningar og tårer i augene her, Stine. Så vakkert og ekte du fortalde denne triste historia. Sender dykk gode tankar ♥ så fint at de legg vekt på å la veslegut bli "kjent" med onkelen sin.

klem Lina

Helene sa...

Huff, jeg kondolerer. En sterk historie, det er så ekkelt når sånt skjer :(

Johanne Brekkevold sa...

Vakkert innlegg! Jeg er i akkurat de minnes-hjørne sekv som du vet. Sender mine varmeste tanker til dere! Helt utrolige bilder Stine!!!

Mona sa...

Så trist :´( Sender dere varme tanker!

Katrine Anita sa...

Huff, så utrolig trist. Fikk tårer i øynene av å lese dette. Veldig gripende innlegg. Det er så vanskelig å miste noen man er glad i.

Mie fra Mies Mirakler sa...

Fantastiske bilder, og et utrolig gripende og sørgelig innlegg. Jeg har hatt den samme opplevelsen i en litt annen form, sjokket og kvalmen, sorgen og savnet. Unner ingen å dele den smerten, men så må man klamre seg til de gode minnene, holde dem levende. Kjærligheten i hjertet dør aldri ♥ og fine fine lillegutten din som synes det er leit at onkel ikke kan spise kake, han er så skjønn *♥*

designhund sa...

hei kjære Stine.
tårene triller for din smerte,
så vondt å miste så brått…
den vonde angsten for neste telefon!!
EKSTREMT mye du viser i dine vakre bilder Stine.
takk for at du viser sorg og tanker,
det er også en del av manges hverdag..
STOR klem til fine deg.

KRISTIN - Vingesus og Julebrus sa...

Etter å ha mistet noen som er så nær og så kjær så skjønner man at livet er skjørt. Det blir aldri det samme, som du skriver. Det er et tomrom som aldri helt kan fylles.
Jeg kjenner godt følelsen av å "vente på neste telefon".
Vakre bilder illustrerer et sårt, men fint innlegg.

God klem!!

Banebakken sa...

Gripende innlegg og vakre bilder!
Ble sittende igjen med vondt i magen.
Jeg kan heller ikke forestille meg hvordan det
må være, å få verden snudd på hodet på den måten...

God klem til deg!

Jane sa...

Skjønte allerede på første bildet at dette kom til å bli gripende lesning, og det ble det. Forferdelig grusomt at et så ungt menneske skal reise herfra så altfor tidlig. Synes det er bra dere forteller lillegutt om Onkel Even selv om han kanskje ikke helt forstår enda.
Nydelige bilder du har tatt.

god klem til deg

♥LYKKE♥ Marianne sa...

Vakkert og trist innlegg, Stine. Kjenner tårene presser seg på her.
Varme tanker og gode klemmer sendes til dere <3

Kremhuset sa...

Viktig og vakkert innlegg!

Klem
Kjersti

NIB sa...

Varme tanker og en stor klem til hele familien fra oss. Livet har sider vi ikke alltid har lyst å oppleve og ta frem i lyset. Utrolig fine bilder til et vakkert innlegg!

FruFly★Heidi sa...

Så ufattelig trist, Stine. Det er rystende vondt at unge mennesker med hele livet foran seg skal bli revet bort på den måten. Og så uendelig trist for dere som sitter igjen. Nydelige og sterke bilder. Varme klemmer sendes deg og dine!<3

Cecilies Lykke sa...

For et vakkert innlegg om jeg kan si det. Til onkel Even. Utrolig fint skrevet selv om det er usannsynlig trist. Vi tenker nok alle på "den" telefonen og når den skal komme. Ubehagelig! Synd den kom til dere for 5 år siden. God klem fra Cecilie

Signe sa...

Uff og uff og uff, skjønne Stine. Så uendelig trist. Jeg har selv en lillebror som er 5 år yngre enn meg og det vrenger seg i magen bare ved å tenke tanken på at den telefonen en gang skulle komme til meg...
Jeg har en venninne som også mistet sin kjære bror i en bilulykke for noen uker siden og hun har det jo så klart også fryktelig tungt i disse dager, stakkars liten.

Et trist innlegg, men jeg håper det gjør godt å tenke på den broren du fikk ha, om enn i begrenset tid...

Klem og en fin helg til deg,
Signe

Tonje sa...

Så trist, men allikevel fint innlegg og stemingsfulle bilder. Varme tanker til dere! Klem

dagdrømmeren sa...

Kjære Stine
Det gjør meg veldig vondt på dine vegne at du har mistet noen så nære, en bror, så altfor tidlig.
Mine tanker går til deg i kveld
Jeg ønsker deg gode dager fremover. Sorgen er ikke enkel. Det tar sin tid. La den gjøre det. God klem fra meg

Hildemiho sa...

Så utrolig trist og sterkt på samme tid å lese innlegget ditt. Livet er så skjørt, og blir så absolutt ikke det samme etter man har mistet noen som stod en nær. Jeg mistet mamman min for snart 2 år siden, og livet mitt og jeg er ikke lenger den samme. Ta godt vare på hverandre og de gode minnene. Vi må nyte hverandre og de dagene vi har sammen- familie er det viktigste av alt!
Klemmer til deg og dine

Marthe sa...

Gode Stine..

Jeg sitter med gåsehud etter å ha lest innlegget ditt. Så tøff og sterk du er som tør å være personlig på denne måten. Og så forferdelig vondt å miste noen. Så ung og så plutselig. Det er nok en sorg som sitter i for alltid.

Jeg fortstår redselen for å få en telefon med en vond beskjed. Jeg har faktisk litt telefonangst på grunn av slike tanker.

Gi dine kjære en god klem i kveld!

Jeg sender en fra Stryn til deg!

Tyrifryd ♥ Monica sa...

Uff, så utrolig trist Stine...
Livet er så skjørt og uforutsigbart...
Varme klemmer sendes din vei.

Følgere

Follow by email:

Innlegg verdt å besøke:

Søk i denne bloggen

Translate

Fantastiske blogger: