søndag 26. februar 2012


Det er to måneder siden pappa døde.
Det begynner sakte, men sikkert å gå opp for meg
at jeg aldri får se han igjen...



Døden er så ufattelig brutal!
At det går an at et hjerte slutter å stoppe?
At det faktisk kan skje hvem som helst,
når som helst?



I forigårs hadde jeg tenkt til å skrive en ønskeliste,
siden det var èn mnd igjen til min bursdag...
Men det èneste jeg ønsker meg,
er at min familie og venner har det bra
 og holder seg friske...






Det er så mye jeg gjerne skulle fortalt ham,
mye av vanlige, hverdagslige hendelser som skjer..
..som ting rundt Lillegutt..
..eller foto..

Både jeg og broren min har arvet
fotointeressen fra pappa.



Jeg tror jeg vier hans fotointeresse 
til et innlegg for seg selv..



Er DU fotointeressert kan du vinne billetter til
Fotomessen inne på Øyeblikk, trykk HER!
(Frist kl. 21.00.)





En rolig og fredelig søndagskveld
ønskes til dere alle...




21 kommentarer:

Signe sa...

Unknown sa...

Føler med deg, min mamma døde for et år siden. Man blir mer og mer vandt med tanken... Skjønner godt at du ønsker at alle skal være friske! Om det spiller en rolle ønsker jeg at du får netopp det i bursdags gave. Takk for tips om messe. Klem fa Mona

KROnPRINSESSENE sa...

Ikke lett å forholde seg til savnet av noen...
Fortsett å ta vare på de gode minnene :)
Gratulerer med 2. plassen i utfordringen forresten -stas og velfortjent!
Klem May Helen

Lina sa...

små øyeblikk med cams sa...

God klem til deg!
Ønsker deg ei fin ny uke :)
Klem
Camilla

Min Lykke sa...

Døden er hard, brutal og ofte plutselig og uforutsigbar. Føler med deg! Har tenkt en god del på deg de siste månedene, både før etter din fars bortgang. Man får seg noen vekkere av og til som minner én på de viktige ting i livet.
Mange klemmer fra Kristin

Bella sa...

sender deg en god klem!

Camilla- casual living sa...

Huff jeg vet desverre så altfor godt hvordan du har det. (Mistet min pappa for 7dager siden. Jeg gruer meg enormt til tiden etter begravelsen, for jeg merker at det først er da jeg kommer til å forstå hva som faktiask har skjedd...

Mange gode tanker til deg.
Klem

Høytrykk sa...

To måneder allerede ja.. Det er spesielt med slike "merkedager". Første påsken, første 17. mai, første sommeren osv...

Håper partyet ble bra i dag! Jeg har ligget og sovet på sofaen omtrent i hele dag, helt tett... Heldigvis åpner webbutikken snart, så pengene får vel bein å gå på likevel.

Fin kveld til deg!

Lillekatt sa...

Uff, tiden går jo videre, selv om det ikke virker sånn når man står midt oppi det.... Men selv om du ikke får fortalt ham alt du vil, Stine, kan det jo hende han får det med seg uansett? Hvem vet ;-)

Jeg liker ihvertfall å tenke på den måten - da blir ikke døden SÅ endelig liksom....

GOD klem sendes over jordene til deg :-)

Simen Rogstad sa...

<3

Anne Grete sa...

Vil bare gi deg en goood klem Stine... Har tenkt mye på deg og din familie i denne tiden.

Vingesus og Julebrus sa...

Det er noe som heter at tiden leger alle sår....Jeg er ikke helt enig i det, for helt leget blir man aldri helt etter å ha mistet noen så nære, men tiden gjør sorgen og savnet lettere å bære. Til da....en god klem til deg!

Dronninghuset sa...

HM,
SENDER DEG EN VARM GODKLEM JEG...
TRØST TRØST.
HA EN FIN NY UKE.
KLEM TOVE

n i n a s hjem sa...

En stooooooooooooooooooooooooooor KLEM til deg, Stine!!!! <3<3<3

deconordic sa...

Klem...

Hege Morris sa...

Tenker på deg. Klem Hege

Camilla- casual living sa...

Takk for omtanken. og tips. Jeg merker at det hjelper litt å skrive. Hittil får det ble med det jeg skal lese i begravelsen, men kanskje kommer det mer. Men jeg er heldigvis en snakker, så jeg har ikke vanskelig for å åpne meg , eller dele sorgen med dem rundt meg.

Er ikke umulig at du får en mail, alltid godt å snakke med noen som har vært igjennom det samme. Men først må jeg nok ha litt tid på å innse hva som faktisk har skjedd :( Ikke så lett å ta inn over seg.

Men nå må jeg prøve på noen timer etterlengtet søvn. Natta:)

NIB sa...

Klem til deg, kjære Stine:) Er her, vi!

Solveig

Mie fra Mies Mirakler sa...

Tenk at det er gått 2 måneder allerede. Man lærer seg jo heldigvis å leve med sorgen etterhvert, men lett er det aldri. Tenker på deg og dine ♥ du kan jo trøste deg med at i hvert bilde du tar er det en liten bit av din pappa, siden det var han som ledet deg til fotograferingen :) Stor trøsteklem til deg. *♥*

Marthe sa...

Tenker på deg, Stine. Klarer ikke fatte hvor vondt det må være. Så godt at du har Lillegutt som helst sikkert får deg til å smile hver dag. Hva skulle vi gjort uten disse små krabatene som gjør at vi må være sterke hver dag? Gode, varme klemmer til deg

Følgere

Innlegg verdt å besøke:

Søk i denne bloggen

Translate

Fantastiske blogger: